Støtt SIOPS i arbeidet med å få alle veteraner helt hjem!

Doner beløp: 199 299 599 1500 3000 5000 10000 15000

Knut A. Braa blogger om veteranenes kår
(SIOPS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne sider)

Høring i utenriks- og forsvarskomiteen

20/10-2011

Som eneste veteranorganisasjon deltok SIOPS i høringen til forsvars- og utenrikskomiteen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2012. Du kan lese vårt innspill her.
Se videoopptak av høringen her

Høringsnotat fra Veteranforbundet SIOPS – Utenriks- og forsvarskomiteen

1) 65 G til skadde soldater - Regjeringens endringer i kompensasjonsordningen for skadde soldater opprettholder et A- og B-lag

Veteranforbundet SIOPS er tilfreds med uttrykt vilje til å heve erstatning for personell med psykiske belastningsskader tll inntil 65 G. Samtidig er vi kritiske til at ordningen i praksis bare vil omfatte noen få skadde
veteraner.

Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon for neste periode legger føringer som begrenser muligheten for den enkelte skadde, som idag er 35 G, til å få 65 G. Begrensningen ligger i det faktum at dokumentasjonskravet
for den enkelte soldat innskjerpes. Dette er, etter Veteranforbundet SIOPS’ syn, ikke i tråd med forutsetningene
for kompensasjonsordningen. Vi mener bestemt at å heve dokumentasjonskravet for eldre saker er feilslått
politikk.

Den særskilte kompensasjonsordningen ble laget og tilpasset det faktum at mange skadde soldater ikke kunne
dokumentere sine opplevelser. I dette ligger erkjennelsen av at dokumentasjonsgrunnlaget (krigsdagbøker,
tjenestehistorikk og/eller relevante sanitetsopplysninger) er borte, ikke tilgjengelig eller sågar ikke-eksisterende.

En innskjerping av dokumentasjonskravet som foreslås av Regjeringen, betyr i praksis at saker fra de eldste
veteranene ikke vil nå frem. Veteranforbundet SIOPS er kritiske til innskjerpingen og mener bestemt at kravet til
årsakssammenheng må være oppfylt for disse veteranene når man har mottatt erstatning etter dagens forskrift
(for 35 G). Dette følger naturlig av forskriftens § 3, 2. ledd om at “vanlige krav til årsakssammenheng gjelder”.
Denne formulering er i tråd med Stortingets intensjoner; nemlig at sakene etter den særskilte kompensasjonsordning
( 35 G ) skulle, og skal ha, samme krav til årsakssammenheng som regelen i forsvarspersonelloven §12 b.

Statsbudsjettet for 2012 vil, etter hva vi kan se, legge føringer for utvidelse av den særskilte kompensasjonsordningen
til 65 G. Det er - i tillegg til det budsjettproposisjonen sier - fra Statsrådens side varslet at vilkårene for
å få 65 G skal bli vanskeligere, eller det skal kreves noe mer enn ved erstatning på 35 G. Rettslig sett blir dette
en ny konstruksjon: Det er helt fremmed for Veteranforbundet SIOPS at den særskilte kompensasjonsordningen
har vært praktisert med lempeligere krav enn det som normalt kreves i en erstatningssak. Dersom
Forsvarsdepartementet hevder å ha utviklet en slik praksis, vil dette i så fall være i strid med de føringer
Stortinget gjennom sine vedtak har gjort.

Erstatningsrett er innrettet slik at foreligger det årsakssammenheng mellom skaden og tjenesten, så er
skadevolder (staten i dette tilfelle) erstatningsansvarlig. Den tilnærmingen det nå legges opp til fra regjeringens
side er uttrykk for en manglende helhetlig tilnærming til erstatnings- og pensjonsproblematikken. Det eksisterer i
dag et ”lappeteppe” av forskjellige erstatnings-/pensjonsordninger, noe som igjen resulterer i at valg av
ansvarsgrunnlag er avgjørende for hvilken type erstatning og dermed også utmålingen av erstatningsbeløpet. De ulike erstatningsordningene er;
• Yrkesskadeforsikringsloven
• Hovedtariffavtalen i Staten §§ 23 og 24
• Protokoll av 16.05.2000 (”Intops-avtalen”)
• Folketrygdlovens kapittel 13 – Om yrkesskade
• Kompensasjonsordningen for psykiske senskader i perioden 1978 - 2009
• Forskrift om billighetserstatning for psykiske senskader
• Forsvarspersonellovens § 12 b, gjeldende fra 01.01.2010

Og til slutt det nye forslaget om 65 G ved psykiske skader pådratt i perioden 1978 – 2009.

Dette bidrar til å komplisere forståelsen av hvilke rettigheter den enkelte har i systemet. Alle ordningene er et
uttrykk for den gode vilje, men manglende sammenheng gjør at nye krav om endring hele tiden vil komme.
Eksempelvis kan nevnes at soldater skadet i tjenesten, som følge av psykiske belastninger, i en del tilfeller nå
gis erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Dette betyr at en egen protokoll inngått mellom partene i 2000,
hvor den skadde kan gis inntil 65 G, blir styrende. Realiteten er at den skadde ikke får 65 G. Dette skaper enda
en forskjell. Det skal også legges til at de forskjellige ordningene gir forskjellig økonomisk resultat selv ved 100
% uførhet. Dette skaper en opplevelse av fortsatt forskjellsbehandling. Vi nevner dette som et av mange
eksempler på den manglende konsekvens i hele erstatningssystemet for soldatene.

Slik det hele er i ferd med å utvikle seg, står vi foran en ny “Norsjø-dykker sak”. Problemet med soldatene er at
skader vil skje fremover, og ikke være avgrenset i tid og rom som dykkersaken. Veteranforbundet SIOPS mener
det er på høy tid at Stortinget vurderer innføringen av en krigspensjon for skadde veteraner fra moderne
utenlandsoperasjoner.

2) Er det virkelig etablert en oversikt over skader og sykdom under tidligere og
pågående operasjoner i utlandet?

Veteranforbundet SIOPS leser med interesse i Prop. 1 S (2011-2012), ref. kapittelet om personell og
kompetanse s. 25 (andre kolonne, andre avsnitt) at ”det er etablert en oversikt over skader og sykdom under
tidligere og pågående operasjoner i utlandet”. Vi tillater oss å stille spørsmål ved hvor omfattende og
uttømmende en slik oversikt faktisk er.

Bakgrunnen for dette er at vi hele tiden erfarer at veteraner fra tidligere utenlandsoperasjoner har store
utfordringer med å dokumentere hendelser som har resultert i skader. Forsvarets egne oversikter over
hendelser og tjenestehistorikk viser seg i mange tilfeller å være mildt sagt mangelfulle og/eller feilaktige. For at
en veteran skal kunne dokumentere en årsakssammenheng mellom hendelse og sin plage (som beskrevet
ovenfor), gjøres det et omfattende innhentingsarbeid fra så vel advokat som av tidligere kolleger.
Krigsdagbøker, helsejournaler og oversikter over tjenestehistorikk er i flere tilfeller ikke-eksisterende. Dette har
vist også å gjelde for pågående operasjoner.

Et annet moment i denne sammenhengen er at det i forbindelse med oversikten over fysiske skader i
Afghanistan som ble presentert tidligere dette år, fremkom at man la kun én datakilde (SANDOK) til grunn for
oversikten. Det reiser spørsmål ved om hvorvidt journaler på norske tilfeller ved andre lands sanitetskapasiteter
i Afghanistan var tatt inn i oversikten, og om omfanget av skader og påfølgende behandling som norske
soldater har fått i det hele tatt er registrert. I etterkant av at undersøkelsen var lagt frem, mottok også
Veteranforbundet SIOPS henvendelser var personell som opplyste at Forsvarets sanitet, i brevs form, hadde
informert om at de var tatt inn i oversikten fra Afghanistan. Dette til tross for at de ikke hadde tjenestegjort i
Afghanistan.

Når man ser at det også for den pågående operasjonen i Afghanistan stadig fremkommer at registering og
datagrunnlag er sviktende – en operasjon hvor man kunne forvente at rutiner og skaderegistrering er forbedret -
ser vi med skepsis på formuleringene i budsjettproposisjonen som går langt i hevde at man har etablert oversikt
over sykdom og skader i både pågående så vel som tidligere utenlandsoperasjoner. Veteranforbundet SIOPS
vil gå så langt som å betvile at det faktisk eksisterer en oversikt som beskrevet i forsvarsdepartementets
budsjettproposisjon. Dersom dette faktisk er gjort, stiller vi oss som interesseorganisasjon for skadd personell,
tvilende til hvor omfattende og uttømmende en slik oversikt faktisk viser seg å være.

Med hilsen,
Veteranforbundet SIOPS