Endringer i yrkesskadereglene

Stortinget vedtok denne uken samtlige endringer i yrkesskadereglene, som blant annet regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten, og en mulighet for at yrkesskader og yrkessykdommer som ikke omfattes av listen, kan godkjennes som yrkesskade/yrkessykdom.

Stortingsflertallet valgte også gjennom et representantforslag å innføre en ordning med omvendt bevisbyrde i slike saker. Endringene påvirker norske utenlandsveteraner som tjenestegjør i Forsvaret, og SIOPS forventer at flere krigsrelaterte skader anerkjennes på sikt.

Behov for harmonisering av regelverket 
Støre-regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AiD) har i flere år arbeidet med forenklinger av folketrygdelovens yrkessykdomsregelverk, og dagens yrkessykdomsliste for å møte utviklingen i samfunnet og i norsk arbeidsliv. Begge er en del av yrkesskaderegelverket, som regulerer rettighetene og pliktene vedrørende yrkessskader og yrkessykdommer i Norge, skader og eller sykdommer som følge av utført arbeid.

Regjeringens arbeid var et svar på politiske lovnader i Hurdalsplattformen, og et anmodningsvedtak i Stortinget fra 11. mai 2021. Yrkessykdomslisten gir en oversikt over hvilke sykdommer og skader som gir rett til yrkersskadegodkjenning og et grunnlag for yrkesskadedekning, samt erstatning, og har blitt endret i liten grad de siste 60 år.

SIOPS leverte et høringsinnspill til regjeringen juni i fjor, og AiD la frem regjeringens lovforslag til Stortinget, lovproposisjon, i april-måned i år. Stortinget skal ferdigbehandle lovforslaget gjennom en andre gangs behandling senere i sesjonen. Les regjeringens lovproposisjon 134 L i sin helhet her.

I sammenheng med lovbehandlingen frontet SV et representantforslag med totalt 10 endringsforslag til dagens regelverk, der partiet og et tverrpolitisk flertall på Stortinget gikk inn for yrkessykdomsdekning under pålagte øvelser, og prinsippet om omvendt bevisbyrde, en ordning der bevisbyrden snus i favør den syke eller skadelidte i erstatningssakene etter arbeidsulykker.

Dessverre fikk forslagsstillerne ikke flertall for at psykiske belastningsskader og muskelsykdommer formelt ble innlemmet på yrkessykdomslisten. I folketrygdloven paragraf 13-3 tredje ledd regnes heller ikke psykiske og fysiske belastningsskader over tid som en yrkesskade.

Tidligere og nåværende forsvarspersonell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner er i dag dekket av en særskilt kompensasjonsordning, som forvaltes av Statens pensjonskasse på vegne av Forsvarsdepartementet. Ordningen for norske utenlandsveteraner fra internasjonale operasjoner er også regulert av Hovedtariffavtalen der psykiske belastningsskader i dag ikke avgrenses av PSTD (Posttraumatisk stresslidelse).

Utenlandsveteranen kan oppleve å få avslag hos NAV selv om vedkomne har fått innvilget erstatning etter den særskilte kompensasjonsordningen, fordi PTSD ikke er en del av folketrygdelovens yrkessykdomsregelverk. En inkludering av PTSD og andre psykiske belastningsskader vil føre til en logisk harmonisering av skaderegelverket til det bedre for skadde veteraner fra internasjonale operasjoner.

Positive til regelmessige endringer av yrkessykdomslisten    
SIOPS er fornøyd med at det nå legges opp til en regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten, og at det innføres en «sikkerhetsventil» i folketrygdeloven som også lar andre skader og sykdommer utenfor listen rett og mulighet for godkjent yrkesskade og erstatning, noe som ble tydelig påpekt i høringsinnspillet til organisasjonen. Denne sikkerhetsventilen eller unntaksregelen vil styrke rettsikkerheten for skadelidte med skader og sykdommer utenfor listen.

I høringsinnspillet påpekte SIOPS også at regjeringen skulle ta inn flere sykdommer relatert til militær deltagelse i krise- og krig som mTBI (mild traumatic brain injury), moralsk skade, samt eksponering for skadelige stoffer og kjemikalier på arbeidsplassen, og diverse slitasjeskader. SIOPS vil arbeide for at disse sykdommene tas inn gjennom den regelmessige revisjonen av listen.  

SIOPS foreslo videre følgende til regjeringen:

• SIOPS mener tidskravet på 6 måneder for PTSD i ICD10 må forlates til fordel for ICD11 som ikke setter opp et slikt tidskriterie, slik at «late onset PTSD» blir omfattet.
  
•  SIOPS mener at yrkessykdomsordningens hovedinnretning bør beholdes.
• SIOPS ber regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet bruke begrepet “psykiske belastningsskader” enn “psykiske sykdommer” i ny yrkessykdomsliste.
• SIOPS ber regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet å ta inn en sikkerhetsventil i folketrygdloven ved yrkessykdom, som sikrer at andre sykdommer enn listesykdommene kan gi rett til yrkesskadedekning og erstatning. Denne kan utformes i overenstemmelse med yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c.
• SIOPS ber at regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet baserer overgangsreglene for en ny yrkessykdomsliste på Claims made-prinsippet, og at saker som også har blitt meldt inn tidligere, men som for eksempel fått avslag på grunn av strengere beviskrav etter ftrl. § 13-14 femte ledd, må tas inn og bli behandlet.
• SIOPS er positive til at regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet utarbeider en faglig veileder, med retningslinjer som rammer inn ny yrkessykdomsliste i enkeltsakene.

Les høringsinnspillet fra SIOPS her. 

Omvendt bevisbyrde, men ikke for skadde utenlandsveteraner? 
På en annen side er SIOPS spørrende til hvorfor flere av partiene ikke ville gå med på prinsippet om omvendt bevisbyrde i representantforslaget til Rødt om å styrke og forbedre rettighetene til norske utenlandsveteraner. Hvordan har partiene vurdert dette annerledes? 

-Det er et tankekors at det ikke er bedre harmonisering og presisering i regelverkene utenlandsveteraner er omfattet av, noe som kunne gjort det langt mer ryddigere og mer oversiktlig, kommenterer generalsekretær i SIOPS, jurist og Afghanistan-veteran Kjetil Bragstad.

SIOPS vil følge saken nærmere etter Stortingets andre gangs behandling, og vil fronte flere arbeidspolitiske forslag til det beste for skadde utenlandsveteraner i neste stortingsperiode.

Foto: Linda Næsfeldt/Stortinget