Støtt SIOPS i arbeidet med å få alle veteraner helt hjem!

Doner beløp: 199 299 599 1500 3000 5000 10000 15000

Knut A. Braa blogger om veteranenes kår
(SIOPS er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne sider)

Kronikk i Dagsavisen

29/07-2010

Leder av Pårørendegruppa for FN og NATO-veteraner, Rigmor Flygansvær skrev en kronikk i Dagsavisen 15.juli. Vi gjengir kronikken i sin helhet her.

Regjeringen har tildelt veteranene og oss pårørende hva de mener vi har fortjent. Deres anerkjennelse av våre offer var å dolke oss i ryggen.

Ja Guri Hjeltnes (Dagsavisen 8.juli) nå skjer det igjen. Som en helt vanlig borger av dette land, berørt av av ettervirkningene ved krigsskader, ender fortvilelsens raseri med utmattelse når man bare kan observere landets topp-politikere begå de mest avsindige dumheter på Stortinget. Stupiditet i veteranpolitikken er intet annen enn en riksskam, mens det samme "riket" ved våre politikere selger vår nasjon som prototypen på rettferdighet, humanitet og solidaritet i andre lands kriger. Det er ikke nødvendig å si mer om det. I eventyret ble Keiseren sjokkert da den lille gutten sa at han var naken, nå blir Regjeringens fikenblad fjernet ved at dens medlemmer må løfte hendene i "beklagelser". Intet mindre enn ufattelig er det at høyt utdannede mennesker kan fremvise en slik inkompetanse til å forvalte den oppgave de har ansett seg selv dugende til. Jeg vet ikke hva annet man kan kalle det enn ubehjelpelig dumhet når Storting og Regjering ikke evner å ha overblikk og forståelse av sine saker slik at alt blir gjort riktig fra begynnelsen av. Hvor stor dårskapen virkelig er forstår man når det i forkant av den nye Veteranloven ble drevet intens opplysningskampanje i månedsvis fra et titalls organisasjoner, alle med erfaring og spisskompetanse på veteransaken. Våre politikere ble gjort ettertrykkelig oppmerksom på hvor galt det bar: Man kan ikke konstruere og vedta en diskrimineringslov når det var snakk om å gi oppreisning til våre veteraner. Dette til tross, den politiske maktarroganse fornektet seg ikke, for dem var rettferdighet A og B-veteraner.

Når partiprogrammer blir de hellige skrifter og syke og skadde mennesker i verdens rikeste land er prisgitt vår lovgivende forsamling uten sosial intelligens fører det da rimelig nok galt avsted. De forutgående politiske løfter skapte et håp om rettferdighet, ingen trodde vel at vår nasjon nok en gang skulle begå et nytt svik av egne borgere ved hjelp av våre folkevalgte. Det er intet mindre enn galskap satt inn i et politisk system når politikere ikke evner å se kostnaden av ikke bare et ødelagt liv, men for hele veteranfamilien. Når Norge ved Storting og Regjering velter seg fremover i velstand over Nordsjødykkernes lik ved ulykker og selvmord har alt som heter æresbegrep forsvunnet fra norsk offentlighet. En nasjon som speiler seg i oljeglansen og svulmer av selvtilfredshet fordi vi er kåret til verdens beste land å bo i men hvor det politiske system ofrer de syke og trengende på oljefondets alter til fremtidig bruk er groteskt. Rettferdigheten i å forvalte et lands ressurser er først og fremst å ta vare på sitt folk, opprettholde menneskeverdet for de som ikke fungerer som alle andre.

Det er røster som har stilt seg negative til veteranenes markering, bla. var det ikke "bra" for de som er i Afganistan nå eller skal dit. Det er en vei å gå for Forsvaret med å la sitt (tidligere) personell være mennesker som benytter sin ytringsfrihet og påpeke urettferdighet, int.ops er forankret i at rettferdighet skal råde for et folk. De faktiske forhold for våre skadde veteraner, - det politiske makkverk av en erstatningslov kan da umulig ha noe å gjøre med dagens utenlandsoperasjoner. At vi har en overbelastet psykiatritjenese som er i ferd med å kollapse, at vi har et nasjonalt brakkland når det gjelder spesilakompetanse på krigsrelatert PTSD burde være Forsvarets plikt selv å informere dagens soldater om så de vet hva de kan vente seg når senskader melder seg. Alt står og faller på hvor man bor i dette landet. Det nytter lite å lage glansbilde av å si at ved MMP er det ikke ventelister, veteraner har henvendt seg dit men blitt avvist.

Markeringen 5. juli var meget sterk, - og verdig. Våre veteraner sto der for de som lever, for de som har tatt sine egne liv , og de sto der for sine familier. Veteranene er nå ikke bare de beste, de er nå de største. Større enn Stortinget. Større enn regjeringen. Større enn Forsvaret. Det er blitt utbasunert i svulmende taler og løfter at veteranene og deres pårørende skulle få den respekt og anerkjennelse som de fortjener. Nå har Regjeringen tildelt veteranene og oss pårørende hva de mener vi har fortjent. Deres anerkjennelse av våre offer var å dolke oss i ryggen. Vi har kjempet og slitt, de har tålt så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv. Det gjenstår nå å se om der eksisterer en siste rest av æresbegreper i vårt Storting og i vår Regjering. I sin tid skrev jeg til Kongen for å informere om de faktiske forhold hans skadde veteraner møter i vårt samfunn. Han sendte kopi av mitt brev til Fv.dep. Jeg skrev så til daværende forsvarsminister og spurte om hvordan det føltes å sitte ved Kongens bord i Statsråd og vite at han som øverste krigsherre ved grunnloven var fullt oppdatert på sine soldaters krigsskader og den fullstendige ignorans av Forsvaret, Storting og Regjering. Jeg håper at kommende statsråd på Slottet kan inntas med større sosial intelligens og respekt for sin Konge og sitt lands krigsskadde veteraner og deres pårørende.

Rigmor Flygansvær

Leder
Pårørendegruppa for FN og NATO-veteraner.