Skadde veteraner får ikke den erstatningen de fortjener

Kronikken ble først publisert i Forsvarets Forum. Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret

Militært personell som sendes ut i internasjonale krigs- og konfliktområder, er en unik gruppe i samfunnet. Derfor har de særlige regelverk som skal trygge dem når skader inntreffer. En forutsigbar, anerkjennende og rettferdig oppfølging av skadde veteraner er et politisk ansvar som hviler på regjeringen og Stortinget.

Afghanistan-undersøkelsen fra 2020 aktualiserer dette tydelig, når vi ser en markant økning av antall veteraner med psykiske helseplager.

I kontrast til dette melder stadig flere skadde veteraner og deres advokater om en kraftig innstramming av praktiseringen av erstatnings- og kompensasjonsreglene hos Statens Pensjonskasse (SPK) og i klagenemnda. Vår påstand er at til tross for at reglene ikke har endret seg vesentlig siden de ble innført i 2010, har praktiseringen endret seg vesentlig de senere år.

Vi kan vanskelig se at andre enn rene økonomiske innsparingshensyn fra Statens side er årsaken til dette.

Den strenge praktiseringen bryter klart med prinsippet om «å ta vare på sine kvinner og menn».

Ga ikke klare svar

I 2019 gjennomgikk og vurderte en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner etter internasjonale operasjoner. Arbeidsgruppen mente at den undersøkte praksis som er utviklet i klagenemnda og SPK om vurderingen av om den psykiske belastningsskaden har medført varig ervervsmessig uførhet, er problematisk og ligger på grensen av domstolspraksis.

Les også svaret fra Statens pensjonskasse: Mange veteraner med psykiske skader får erstatning

Representanten til Veteranforbundet SIOPS tok flere dissenser i arbeidsgruppen, bl.a. i spørsmålet om praktiseringen av regelverket er i tråd med intensjonen bak erstatningsordningene, og forarbeidene til reglene.

Det ble også påpekt at praksis ikke i tilstrekkelig grad var undersøkt av arbeidsgruppen.

Krav til tidsnære bevis

I vedtak fra klagenemnda fra bl.a. 2012 fremgår at det ikke var krav til tidsnære bevis for psykisk belastningsskade som vilkår for å bli tilkjent erstatning og kompensasjon. Det ble slått fast at det var tilstrekkelig at skadelidte sannsynliggjorde at skaden hadde oppstått som følge av tjenesten ute, og det var ikke nødvendig å sannsynliggjøre at skaden skyldes en eller flere bestemte enkelthendelser, eller en konkret belastning.

Det ble også lagt vekt på at erstatningssaker grunnet psykisk skade skiller seg fra saker der personer er påført fysiske skader etter ulykker, hvor man nettopp forventer at lege oppsøkes.

I dag fatter SPK og klagenemda vedtak etter en helt annen, og vesentlig strengere norm.

Vi er enige i at det skal skje en fri bevisvurdering, hvor alle tilgjengelige bevis vurderes og vektes. Men det er ikke noe krav til tidsnære nedtegnelser. Når slike bevis mangler, må man legge vekt på om skadelidtes forklaringer ikke er i motstrid med andre opplysninger i saken.

Fravær av nedtegnelser i umiddelbar tilknytning til tjenesten kan derfor ikke tolkes som om tjenesten ikke kan være årsak. Det kan heller ikke legges til grunn at det ikke vil være mulig å føre bevis for sannsynlighetsovervekt, dersom det ikke foreligger medisinske journaler i umiddelbar nærhet til tjenesten.

Forsvaret har selv sagt i sommer at de ikke har hatt gode nok rutiner for å nedtegne hendelser på individnivå for soldater i internasjonale operasjoner.

Forsvaret har selv sagt i sommer at de ikke har hatt gode nok rutiner for å nedtegne hendelser på individnivå for soldater i internasjonale operasjoner.

Staten kan derfor ikke bruke dette forholdet mot veteraner når skader inntreffer i ettertid, og det er vanskelig å levere tidsnære bevis.

Det er derfor ikke når det foreligger «uklarhet» om bevisene, slik Forsvarsdepartementet (FD) hevder, at avveiningen mellom de ulike bevis skal foretas. Det er først når det foreligger motstrid mellom nedtegnelser i umiddelbar tilknytning til en hendelse og senere tilkomne bevis, at de tidsnære bevis – eller mangelen på dette – skal tillegges avgjørende vekt.

Jurister tilsidesetter medisinskfaglige erklæringer

Stortinget fattet høsten 2020 anmodningsvedtak om nye regler for bruk av spesialisterklæringer, og som skulle øke rettssikkerheten til psykisk skadde veteraner. Bakgrunnen var et ønske om at SPK og Klagenemnda ikke skal overprøve medisinskfaglige vurderinger. Det ble gjennomført høring i sommer, og nye regler implementeres snart.

Det er forutsatt fra FD at spesialisterklæringen vil kunne ha vesentlig vekt som bevis. Hvilken vekt erklæringen får i bevisvurderingen, vil avhenge av en nærmere vurdering av spesialisterklæringen, herunder hvilket faktisk grunnlag erklæringen bygger på. Erklæringen må også veies mot øvrige bevis i saken.

Det er ikke grunnlag for å anta at sakene som behandles i dag, avgjøres i tråd med gjeldende rett «etter et bredere bevisbilde», eller at sakene har «et svakere bevisgrunnlag» enn tidligere, slik det har vært hevdet av FD og SPK. Vi vil understreke at SPK, og i noen grad Klagenemnda, i stadig større grad i dag overprøver og tilsidesetter spesialisterklæringer. Det er vårt syn at SPK og nemnda her bryter med domstolspraksis – og dermed med gjeldende rett når jurister foretar vurderinger som ligger til spesialistens medisinske vurdering.

Vi mener at SPK og Klagenemnda i dag feilaktig oppfatter seg kompetent til å fravike de sakkyndige sine vurderinger. Det er i dag den største utfordringen som veteranene møter.

Rettsavgjørelser må få konsekvenser

I en nylig veteransak i Haugaland og Sunnhordland tingrett, forelå fire sakkyndige spesialist-erklæringer, som alle mente det var årsakssammenheng mellom veteranens utenlandstjeneste og veteranens psykiske lidelser i dag. Det var ikke mange tidsnære bevis, men de som fantes støttet etter rettens syn opp om saksøkers forklaring, og de stod ikke i motstrid til denne. Retten uttalte at erklæringene må tillegges stor vekt. Retten fastslo videre at den medisinske og psykologfaglige vurderingen har retten ikke kompetanse til å overprøve. Ankedomstolen, dvs. lagmannsretten, har for øvrig uttalt det samme i en annen, tidligere sak.

Staten anket ikke dommen fra Haugaland og Sunnhordland tingrett, og daværende forsvarsminister sa at de ville gjennomgå dommen for å se etter læringspunkter for den videre forvaltningen av erstatnings- og kompensasjonsordningen.

Vil praksis bli endret i tråd med rettens uttalelse om at man ikke har kompetanse til å overprøve den medisinske og psykologfaglige vurderingen?

Vil praksis bli endret i tråd med rettens uttalelse om at man ikke har kompetanse til å overprøve den medisinske og psykologfaglige vurderingen?

Den burde bli det, men vi tviler dessverre sterkt på at Staten tar noe lærdom, og vi tror heller ikke at det blir noen positiv endring av praksis hos SPK eller i klagenemnda.

For når SPK i tillegg varsler advokatene som har veteransaker, om navngitte spesialister som SPK nå ikke lenger ønsker å bruke, forteller også det oss om en innskjerping fra SPK sin side. Dette er spesialister som opprinnelig er foreslått fra SPK, og som i årevis har utarbeidet erklæringer i slike saker. Disse spesialistene har ikke gjort en «dårlig jobb», men det vitner om at SPK ikke vil bruke spesialister som skriver «for gode» spesialisterklæringer.

Det er svært betenkelig, men vanskelig å gjøre noe med.

Politisk ledelse må ta ansvar

Vi forventer at politisk ledelse og Staten tar vare på sine kvinner og menn på en forutsigbar, anerkjennende og rettferdig måte når de blir skadet som følge av sin tjeneste ute. Det er viktig med klare politiske intensjoner og føringer til embetsverket om praktisering av regelverket.

Til tross for at regelverket ikke er endret vesentlig siden innføringen i 2010, skjer det stadige innskrenkninger i praksis. Det er på høy tid med kritiske spørsmål om hva som foregår i byråkratiet, og om det er riktig at juristene skal kunne overprøve det meste, herunder medisinskfaglige utredninger som domstolene selv sier at man ikke kan overprøve.

Vi mener at tiden er inne for at Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret engasjerer seg i saken på vegne av Stortinget, og tar en grundig gjennomgang.

Skadde veteraner får ikke den erstatningen de fortjener

Aktuelt

Infomøter om forslag til endringer i vedtektene

Les mer om vedtektsendringene

Les mer

Informasjon til skadde ukrainske soldater

SIOPS har laget nye informasjonshefter

Les mer

Yogasamling på Nøsen

Meld dere på yogasamling i mars

Les mer

Informasjonskveld om vedtekter og landsmøte

SIOPS inviterer til informasjonsmøter

Les mer

Bli med på Yoga!

Vi setter i gang med nye yogakurs

Les mer

I tungtvannsabotørenes fotspor

Les mer om vårt kommende arrangement i 2024

Les mer

Om Siops

Om SIOPS


En av de mest alvorlige konsekvensene av Norges deltagelse i internasjonale operasjoner er at enkelte soldater kommer hjem med skader og utfordringer med å re-integrere seg i det sivile samfunnet.

Gjennom et målrettet arbeid med å bedre livssituasjonen til skadde veteraner og ved å være pådriver for forebygging av skader har Veteranforbundet SIOPS tatt på seg oppgaven med å fremme veteraners interesser.

Vår målsetting er at veteraner som blir skadet, enten fysisk eller psykisk, skal få et godt behandlingstilbud og trygge økonomiske rammer. For å få til dette er det avgjørende å øke kunnskapen og kompetansen på hvordan opplevelser og erfaringer fra livet som soldat kan påvirke helsesituasjonen. Dette er viktig i hjelpeapparatet og for at storsamfunnet skal anerkjenne den innsatsen hver enkelt soldat har gjort på vegne av nasjonene.

I Veteranforbundet SIOPS er det mange som har dyrekjøpte erfaringer med hva det vil si og ta med seg krigen hjem. Både veteraner, men også familiemedlemmer og nære venner. Denne erfaringskompetansen danner grunnlaget for Veteranforbundet SIOPS’ bidrag til arbeidet med forebygging av psykiske skader og utfordringer som følge av tjeneste.

Veteranforbundet SIOPS arbeider på flere plan for at alle veteraner skal komme helt hjem:

  • Råd- og veiledning: Som veteran eller pårørende kan du ta kontakt med SIOPS for råd og veiledning i forbindelse med spørsmål knyttet til for eksempel helsehjelp, juss, NAV eller økonomi. Hos SIOPS kan du komme i kontakt med en likemann, gjennom vårt likemannsnettverk Point of Contact (POC).
  • Myndighetskontakt: Veteranforbundet SIOPS arbeider målrettet opp mot Storting og regjering, departementer og etater – for å sikre skadde veteraners interesser og bidra til nødvendige endringer på systemnivå. Du kan lese mer om vårt politiske arbeid og våre standpunkter i en rekke saker som berører veteraner her.
  • Veteraners status: Veteranforbundet SIOPS bidrar til å sette veteransaken på dagsorden, gjennom å løfte fram soldater og veteraners historier. I Kongens Gate 9 i Oslo avholder vi jevnlig foredrag og debatter. Vi synliggjør veteransaken i media, på sosiale media og gjennom eventer og arrangementer.

Her kan du lese mer om vår handlingsplan for 2022/2023.

Les årsberetning for 2020/2021 her

Les årsberetning for 2021/2022 her

Les årsberetning for 2022/2023 her

Våre vedtekter finner du her

Les protokollen fra landsmøtet 2020 her

Les protokollen fra landsmøtet 2021 her

Les protokollen fra landsmøtet 2022 her

Les protokollen fra landsmøtet 2023 her


Din trygghet er viktig for oss
Les vår personvernerklæring og våre vilkår for hvordan vi tar vare på dine opplysninger her.

About SIOPS
The veterans' association– wounded in international operations (SIOPS) was formed in 2006. Our main task is to assist and extend support to veterans with physical or mental injuries resulting from participation in international operations. SIOPS is the only organization, in Norway, dedicated to assisting wounded veterans and their families.

Since 1945, more than 100 000 Norwegians have served in international operations. Some of these soldiers return with injuries and find it hard to reintegrate back into civilian life. SIOPS works to ensure that those who do, receive the proper medical and legal assistance. By increasing knowledge about veterans, their experiences and challenges to civil society, we hope to achieve a worthy social support and security for our wounded veterans. In particular, good medical and financial support.

As an actor in civil society, and at the same time as a member of the extended defence family, we work with politicians as well as the defense establishment to further issues of critical importance for the veterans and reduce the number of wounded veterans. We work to influence different stakeholders such as members of Parliament, the Government, Ministry of Defence and the Armed Forces.

In addition to advocacy work, we organize recreational activities for veterans, as well as cultural events and meetings. This is to ensure that veterans have a place where they feel comfortable and can challenge themselves in safe surroundings. For those veterans who may need a more “one on one”-type of support, we offer assistance and counselling through our peer network 'Point of Contact.'