Foto: Morten Brakestad / Stortinget

Støre-regjeringen lanserte i dag sin nye langtidsplan for forsvarssektoren (2025-2036). Norske veteraner utgjør en sentral beredskapsressurs som Forsvaret i større grad kan benytte seg av.

Prop. 87 S Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) er regjeringens forslag til prioriteringer og målsetninger for forsvarssektoren i en fireårsperiode. Planen behandles til slutt av Stortinget. Les langtidsplanen i sin helhet her.

Som i den gjeldende langtidsplanen, Evne til Forsvar- vilje til beredskap, utgjør veteranfeltet en begrenset del. SIOPS har tidligere etterlyst et helhetlig forsvarspolitisk fokus, der også veteranenes sentrale rolle inkluderes.

Ny langtidsplan er ambisiøs, men likevel savner vi konkrete forslag i planen for hvordan veteranenes kompetanse fortsatt kan benyttes i Forsvaret og blant sivile beredskapsaktører.

En foreslått økning av forsvarsbudsjettene med 600 milliarder kroner de neste 12 årene, bør absolutt innebære en økonomisk styrking av veteranfeltet. Støre-regjeringen og kommende regjeringer må i sterkere grad prioritere midler til Forsvarets veteraner. Ivaretakelsen av norske veteraner styrker legitimiteten og tilliten til forsvarssektoren, noe sektoren er helt avhengig av.

Vi er positive til at Støre-regjeringen legger opp til en videreutvikling og styrking av Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS), der FPVS Utenlandsavdeling og Forsvarets veterantjeneste (FVT) i dag inngår.

Veteranenes rolle i Forsvaret

Ivaretakelsen, oppfølgingen og anerkjennelsen av veteranene våre styrker både norsk forsvarsevne og forsvarsvilje, en god veteranivaretakelse er med andre ord en klok forsvarspolitisk investering. Flere vil delta i den militære innsatsen for Norge om offentlige myndigheter tar vare på den enkelte etter hjemkomst fra utenlandsoperasjoner, og Forsvaret vil i større grad holde på personell og styrke rekrutteringen gjennom en god og prioritert veteranivaretakelse.

SIOPS er positive til regjeringens ønske om at Forsvaret i større grad nyttiggjør seg av den kompetansen som veteranene i dag besitter, dette er noe vi i SIOPS har påpekt lenge. Forsvaret bør ta denne oppfordringen fra Støre-regjeringen, fortsatt er det utfordrende for veteraner med fysiske og/eller psykiske skader å fortsette sin militære karrierevei.

Et av de viktige grepene Forsvaret kan ta er å sørge for at skadde veteraner kan fortsette sin aktive tjeneste. Personalpolitikken i Forsvaret er i liten grad tilpasset skadde veteraner fra internasjonale operasjoner, som fortsatt kan bidra med sin militærfaglige kompetanse i beskyttelsen av Norge.

Derfor er vi positive til at regjeringen legger opp til bedre muligheter for re-rekrutering av tidligere militært personell, som veteranene. Veteranene kan her være en av flere prioriterte grupper. SIOPS har tidligere foreslått en ordning med fortrinnsrett for veteraner for offentlige stillinger.

I vårt innspill til langtidsplanen henviste vi til hvordan amerikanerne i Afghanistan sendte soldater og befal med fysiske skader ut i felt. Veteraner med fysiske skader kan inneha en rekke militære funksjoner, som blant annet instruktører og analytikere. SIOPS etterlyser en sterkere politisk sammenheng mellom tiltaksplanen for veteranene (2024-2029) og ny langtidsplan for Forsvaret.

Flere av våre gjennomslag i regjeringens nye veteranplan er med å styrke veteranenes rolle i Forsvaret, som den planlagte evalueringen og revideringen av Forsvarets ettårsoppfølging, og økningen i kapasiteten på Forsvarets veteransenter på Bæreia. Slike system for ivaretakelse av veteraner, mange stadig tjenestegjørende og reservister i Forsvaret, ivaretar norsk stridsevne.

Helseoppfølgingen i det sivile må også styrkes og videreutvikles for å bygge langsiktig forsvarsevne og forsvarsvilje. Vi stiller oss positive til Støre-regjeringens politiske mål om at helse- og omsorgstjenesten skal rustes for krise og krig. SIOPS forventer at dette følges opp i konkret politikk.

Vi oppfordrer samtidig at sivile beredskapsaktører på ulike myndighetsnivå benytter seg av veteranenes kompetanse. Veteranene kan benytte sin kompetanse som medlem av regionale og lokale samarbeids- og beredskapsorganer. Dette kan innlemmes som et konkret tiltak i interkommunale og kommunale veteranplaner, og bli en tydelig uttalt politisk ambisjon fra regjeringen.

Personalpolitiske endringer for økt forsvarsevne

SIOPS har foreslått å innføre egne stillingshjemler for skadde veteraner i Forsvaret. Disse stillingshjemlene kan finansieres over budsjettet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og bidrar til at det totale soldatvolumet øker i avdelingene i Forsvaret, også blant reservistene. Regjeringen har selv uttalt i planen at de legger opp til en økning blant reservister og faste ansatte i Forsvaret, dette må også reflekteres i en forbedring av karrieremuligheter for skadde veteraner.

Personalpolitikken i Forsvaret må i større grad legge til rette for at skadde veteraner kan fortsette i tjenesten. Personalpolitiske strukturendringer som dette kan bidra til økt forsvarsevne og forsvarsvilje på sikt.

Ukrainas forsvarskamp

Støre-regjeringen skriver i langtidsplanen om Norges militær støtte til Ukraina i sin kamp mot Russland, støtte som kanaliseres gjennom Nansen-programmet i dag. En del av støtten til ukraineres forsvarskamp handler også om ivaretakelse av personellet, som skadde ukrainske soldater som er til behandling på norske sykehus.

SIOPS og andre frivillige veteranorganisasjoner kan støtte regjeringens arbeid på dette feltet gjennom et offentlig-ideelt prosjekt.

SIOPS og organisasjonene kan produsere tilpasset informasjonsmateriell, og vi kan tilby bistand fra våre likepersonnettverk til ukrainerne på norske sykehus, råd og bistand fra andre skadde veteraner. Dessverre har vi til nå ikke hørt noe fra regjeringen ved Forsvarsdepartementet på vår forespørsel om samarbeid.

Som vi tidligere har påpekt er dette et av flere konkret bidrag som innvirker positivt inn på ukraineres militære innsats på slagmarken både moralsk og fysisk. En god og effektiv veteranivaretakelse virker in på landets militære slagkraft mot Russland i dag, her kan SIOPS og flere delta. SIOPS har allerede besøkt skadde ukrainske soldater i Norge, og laget informasjonsmateriell på ulike språk.

Støre-regjeringen skriver selv i langtidsplanen at frivilligheten er en viktig del av den norske beredskapen, og at de ideelle aktørene bidrar til Norges samlede beredskap. Dette er en beskrivelse som SIOPS stiller seg bak, og anmoder i den sammenheng dagens og kommende regjeringer til at de i større grad anvende de frivillige veteranorganisasjonene i det forsvars- og sikkerhetspolitiske arbeidet. Frivilligheten er, som Støre-regjeringen henviser til, en tilleggsressurs.