Det regjeringsoppnevnte Afghanistan-utvalget har levert sin rapport som gjennomgår Norges militære og sivile innsats i Afghanistan perioden 2015 til utrekningen i 2021. SIOPS mener at utvalgsrapportens beskrivelser og konklusjoner aktualiserer behovet for en nytenkning i norsk veteranpolitikk.
Utvalgsleder Bjørn Tore Godal la 6.november frem Afghanistan-utvalgets rapport til utenriksminister Espen Barth Eide og forsvarsminister Tore O. Sandvik. SIOPS ved generalsekretær og politisk rådgiver har vært involvert som høringsinnsats, og leverte organisasjonens innspill og betraktninger vedrørende veteranivaretakelsen i tidsperioden. Tidligere har SIOPS vært involvert i den første Afghanistan-evalueringen i 2016.
Les Nettavisen-intervjuet med generalsekretær og Afghanistan-veteran Kjetil Bragstad om utvalgsrapporten her.
En innsats som har kostet
SIOPS retter en stor takk til alle kvinner og menn i uniform som har gitt et viktig bidrag for Norges og alliertes sikkerhet i Afghanistan, en innsats som for mange utenlandsveteraner og deres nærmeste har kostet i ettertid.
Blant norske Afghanistan-veteraner finnes det ulike oppfatninger om tjenesten, og det politiske og militære bidraget, spesielt etter utrekningen i 2021. For SIOPS er det avgjørende at utenlandsveteranene fra denne og andre misjoner blir ivaretatt, fulgt opp og anerkjent på en god måte av det offentlige system.
Norge deltok 20 år i Afghanistan, med flere tusen soldater. Totalt ti norske soldater mistet livet, og flere har blitt skadet psykisk og fysisk som følge som følge av tjenesten. Den andre Afghanistan-undersøkelsen fra 2020 viste at 10, 4 prosent meldte om psykisk uhelse på bakgrunn av misjonene, noe som tilsvarer om lag 1000 Afghanistan-veteraner.
Behov for ny veteranpolitikk
Rapporten peker blant annet på at skadde utenlandsveteraner opplever det som krevende å navigere i det sivile helsevesen, nå frem i erstatningssaker, og få tilstrekkelige kommunale tjenester. Dette er noe SIOPS har påpekt og problematisert i lang tid.
SIOPS deler videre utvalgets konklusjon om behovet for mer veteranforskning. I utvalgsrapporten er flere veteranpolitiske innspill fra SIOPS henvist til, slik som særskilt veteranlov, livslang oppfølging og egne stillingshjemler til skadde utenlandsveteraner i Forsvaret.
Det påpekes delvis også at utfordringer knyttet til sektorovergripende samarbeid og kompetanseoverføring fortsatt består. SIOPS stiller spørsmål ved om regjeringens oppfølgingsplan fra 2014, og PwCs gjennomgang i 2017, faktisk har gitt den nødvendige forbedringen i dag gjennom gjeldende tiltaksplan for utenlandsveteranene.
SIOPS mener at den nye utvalgsrapporten understreker flere sentrale behov for norske Afghanistan-veteraner, og andre utenlandsveteraner:
- Styrket kompetanse i det sivile behandlingsapparat: Kompetansen på veteranhelse er i dag varierende og fragmentert. SIOPS ønsker derfor å utrede muligheten for et særskilt behandlingsmiljø for skadde utenlandsveteraner.
- En utvidelse av Forsvarets oppfølgingsansvar: Dagens ettårige oppfølging fra Forsvaret er ikke tilpasset den sene sykdomsdebuten til flere skadde utenlandsveteraner. SIOPS har lenge tatt til orde for et livslangt oppfølgingsansvar fra Forsvaret.
- Styrket familieivaretakelse: Mange familier har opplevd tjenesten som belastende. SIOPS mener at Forsvaret må styrke og utvide sitt tilbud til veteranfamiliene.
- Bedre kommunalt veteranarbeid: Kommunenes innsats må styrkes gjennom øremerkede midler og en tydeligere ansvarsdeling.
Foto: SIOPS
