SIOPS arbeider for en livslang oppfølging av norske utenlandsveteraner. Hva innebærer dette? Og hvorfor ønsker organisasjonen en slik modell?
Skarpt juridisk og praktisk skille
SIOPS er tydelig på at staten har et spesielt moralsk ansvar for å hjelpe og ivareta skadde militære veteraner fra operasjoner i utlandet, og deres nærstående. Flere veteranorganisasjoner har ment at behandlingen av skadde utenlandsveteraner kan forbedres og utvides, spesielt i Forsvarets regi.
Dagens system for medisinsk oppfølging og ivaretakelse av personell etter internasjonale operasjoner reguleres av forsvarsloven § 54 og forsvarstilsatteforskriften § 40. Her legges det opp et proaktivt ivaretakelsesansvar fra Forsvaret på ett år etter hjemkomst fra en utenlandsoperasjon, også kalt for «ettårsmodellen».
Etter at Forsvarets ettårsmodell er ferdig, skal utenlandsveteranen flyttes over til helsevesenet. Det primære behandlingsansvaret overføres da i sin helhet til det sivile offentlige helsevesenet, der oppfølgingen må skje via fastlege, distriktspsykiatrisk senter (DPS), eller spesialisthelsetjenesten.
Dersom en utenlandsveteran tar kontakt med Forsvaret senere enn ett år etter hjemkomst, er Forsvarets plikt begrenset rettslig til en rådgivende rolle, altså ikke i en behandlede funksjon.
SIOPS og flere veteranmiljøer har påpekt at vi har et sivilt helsevesen med en varierende kompetanse på veteran- og militærhelse, og en familieivaretakelse som har blitt nedbygget i Forsvaret. Riksrevisjonen avdekket i 2014 at hjelpen norske utenlandsveteraner mottok ikke var godt nok koordinert.
Forskjeller mellom nordiske land
Til sammenligning har Sverige regulert en femårig proaktiv ivaretakelse i militær regi, og i Danmark har politikerne kommunisert en offentlig forpliktelse om livslang oppfølging.
Forslag til forbedring
SIOPS har i lang tid kjempet for at Forsvarets ivaretakelsesansvar gjøres livslangt. En utvidelse vil også sette presedens for andre lignende grupper i samfunnet, slik som politi- og innsatspersonell.
Gjennom den nasjonale tiltaksplanen for ivaretakelse og anerkjennelse av utenlandsveteranene, som ble lansert i 2024, fikk SIOPS gjennomslag for at Forsvaret på oppdrag fra Forsvarsdepartementet skal evaluere, og utvide ettårsmodellen.
SIOPS vil ha prinsippet om livslang oppfølging inn i ny veteranlov, som nå utredes av veteranlovutvalget. Før dette i forsvarsloven § 54, og i Forsvarets oppfølgingsreglement.
Organisasjonen går inn for å endre ettårsmodellen i Forsvaret fordi:
-Ikke særbehandling, men rettferdig behandling: når staten påfører enkeltmennesker en ekstrem og unik risiko, har staten også plikt til å sørge for at de får riktig hjelp etter hjemkomst.
-Militærmedisinsk kompetansebygging: norsk veteranpolitikk bygger på prinsippet om at det sivile helsevesenet skal overta. Men krigstraumer fra utenlandsoperasjoner krever militærmedisinsk spesialistkompetanse. Etter ettårsmodellen tvinges skadde utenlandsveteraner inn i et sivilt behandlingssystem som ofte mangler forutsetningene for å forstå diagnosene, og tjenestekontekst. En slik modell vil styrke norsk militærmedisin på sikt.
Foto: SIOPS
