Hva er omvendt bevisbyrde?

SIOPS forklarer: Hva er omvendt bevisbyrde, og hvorfor går organisasjonen inn for det i veteransaker?

Ordningen med omvendt bevisbyrde i kompensasjonssakene for skadde utenlandsveteraner har SIOPS arbeidet for i lang tid. En ordning som gi mer rettferdig balanse mellom enkeltveteranen og staten. SIOPS mener at norske politikere og det kommende lovutvalget som skal utrede en egen veteranlov må se til Danmark

Politisk rådgiver Njål Kjølholdt-Gustavsen i SIOPS forklarer at dagens særskilte kompensasjonsordning for skadde veteraner fra internasjonale operasjoner bygger på to årsaksledd, altså et spørsmål om sammenheng i sakene.

Bevisansvaret flyttes til staten

I årsaksledd 1 må utenlandsveteranen selv bevise at det er sammenheng mellom tjenesten i internasjonale operasjoner og den skaden vedkommende har utviklet. Det er dette leddet som ofte skaper de største utfordringene, særlig når dokumentasjon er mangelfull eller hendelsene ligger mange år tilbake i tid.

I årsaksledd 2, der man vurderer om skaden har ført til ervervsmessig uførhet, er bevisbyrden allerede snudd. Her er det staten som må bevise eller motbevise sammenhengen, noe som også er underbygget gjennom rettspraksis fra Høyesterett.

Når vi tar til orde for omvendt bevisbyrde, handler det derfor om å utvide dette prinsippet til også å gjelde årsaksledd 1.

Dersom utenlandsveteranen kan dokumentere relevant tjeneste og en skade, bør staten, ikke den skadde utenlandsveteranen, ha ansvaret for å motbevise sammenhengen.

Omvendt bevisbyrde er et juridisk prinsipp som innebærer at bevisansvaret flyttes fra den som fremmer et krav til den som bestrider det.

Staten måtte sannsynliggjøre at det ikke er en sammenheng mellom tjenesten og skaden dersom kompensasjon skal avslås.

Så hvorfor går vi inn for omvendt bevisbyrde?

For det første handler det om rettferdighet. Mange av dagens kompensasjonssaker preges av en dokumentasjonsskjevhet. Hendelser ligger ofte mange år tilbake i tid, og dokumentasjon kan være mangelfull eller helt fraværende. Journalføring og registrering i Forsvaret har gjennom ulike perioder ikke vært god nok, noe som gjør det vanskelig for skadde utenlandsveteraner å dokumentere forhold som fant sted under tjeneste.

Når staten selv har hatt ansvaret for systemene som skulle dokumentere tjenesten, mener vi det er urimelig at utenlandsveteranen skal bære risikoen og byrden når dokumentasjonen mangler.

Omvendt bevisbyrde vil bidra til å ansvarliggjøre staten for disse dokumentasjonsutfordringene, slik at mangler i Forsvarets arkiver ikke blir avgjørende for utfallet av saken.

For det andre handler det om tillit.

Utenlandsveteraner som har tjenestegjort på vegne av Norge i internasjonale operasjoner fortjener å bli møtt med tillit når de søker hjelp og kompensasjon for skader de mener er påført.

Kjølholdt-Gustavsen understreker at tvilen i større grad må komme den skadde utenlandsveteranen til gode. Når dokumentasjonen er usikker eller ufullstendig, bør systemet legge større vekt på utenlandsveteranens forklaring og de medisinske vurderingene som foreligger.

For det tredje handler det om belastningen dagens system påfører utenlandsveteraner og deres familier.

Juridisk ordning som styrker utenlandsveteranen 

Mange kompensasjonssaker varer i årevis. Utenlandsveteraner med alvorlige psykiske eller fysiske helseutfordringer må ofte bruke store ressurser på å samle dokumentasjon, innhente erklæringer og kjempe gjennom lange og krevende prosesser. Dette skaper en betydelig belastning, ikke bare for utenlandsveteranen selv, men også for ektefeller, barn og øvrige pårørende.

En ordning med omvendt bevisbyrde vil kunne redusere denne belastningen ved å flytte mer av dokumentasjonsansvaret over på staten. Saksbehandlingen kan bli enklere, mer forutsigbar og mer rettferdig.

For det fjerde vil ordningen kunne bidra til at flere skadde utenlandsveteraner får den kompensasjonen de har krav på.

I praksis vil omvendt bevisbyrde kunne senke terskelen for å få medhold i saker der det foreligger medisinsk dokumentasjon, men hvor det er vanskelig å fremskaffe historisk dokumentasjon fra tjenestetiden.

Ordningen kan også føre til at tidligere avviste saker blir vurdert på nytt, særlig dersom en ny ordning gis tilbakevirkende kraft.

Politisk bevegelse i Danmark 

Danmark har allerede politisk gått inn for denne ordningen. 

I 2024vedtok et bredt flertall i den danske nasjonalforsamlingen Folketinget en såkalt «formodningsregel» for veteraner med PTSD, som en del av sitt forsvarsforlik. Lovbehandlingen har ikke blitt ferdigstilt, men de politiske lovnader foreligger, og øremerkede budsjettmidler er avsatt.

Ordningen innebærer at myndighetene som utgangspunkt skal legge til grunn at PTSD-diagnosen skyldes tjenesten, med mindre det foreligger tungtveiende grunner som taler imot. Dermed er det staten som må motbevise sammenhengen, ikke utenlandsveteranen som må bevise den.

Danmark begrunnet reformen nettopp med at mange utenlandsveteraner falt utenfor kompensasjonsordningene fordi beviskravene var for strenge. og fordi dokumentasjon ofte manglet. Ordningen åpner også for at tidligere avviste saker kan vurderes på nytt.

Vi mener Norge bør lære av erfaringene fra Danmark.

For oss er dette et spørsmål om ansvar, rettssikkerhet og respekt. SIOPS vil arbeide for innføringen av omvendt bevisbyrde i Norge.

Foto: Stortinget