Psykisk helse

De aller fleste veteraner fra internasjonale operasjoner har ingen, eller bare lettere, og forbigående psykiske helseplager etter tjenesten. Men, hvis du opplever at du sliter med psykiske reaksjoner (symptom-plager) som varer over tid, og som du merker påvirker din hverdag, er det grunn til å ta dette på alvor. Økt forbruk av alkohol og andre rusmidler eller medikamenter vil ofte være en måte å forsøke å dempe et psykisk ubehag på, og kan være symptom på underliggende psykiske helseplager.

Psykiske belastningsskader er noe som ofte først merkes eller oppdages etter lang tid, noen ganger år. Nedenfor finner du generell informasjon om psykiske helseplager, ulike psykiske lidelser, om symptomer, om selv-hjelp, og om eventuell behandling på i helsetjenesten.

 

Ikke vær unødvendig bekymret for og let etter symptomene!

Når du leser beskrivelser av symptomer, bør du være oppmerksom på følgende: Selv om du kjenner igjen symptomer som er beskrevet her, betyr det ikke nødvendigvis at du har en psykisk lidelse. Det er vanlig å søke etter info også om psykiske plager, på nettet. Å forsøke å finne ut av ting på denne måten kan være greit, men du bør være klar over at det kan gi deg unødvendige bekymringer ved at du kan bli overfokusert på helt normale psykiske reaksjoner, og tolker dette som som symptomer, ‘forklaringer’ og kanskje også «diagnoser.»

Mange som aldri har tjenestegjort ute, eller opplevd noe traumatisk, vil kunne kjenne seg igjen i flere av symptombeskrivelsene. Det kan være stor avstand mellom symptom-plager og en psykisk lidelse. Det er grunn til å advare mot ‘å sette en diagnose’ på seg selv. Mange psykiske lidelser har også noen «overlappende symptomer."

 

Angst

Angst er en ganske vanlig psykisk helseplage. En relativt stor andel av befolkningen kan i perioder ha angstsymptomer. Frykt har til forskjell fra angst gjerne mer rasjonelle og forklarlige årsaker, som for eksempel frykt for overfall, brann eller andre katastrofale hendelser. Hvis du frykter noe så vet du som regel at du er redd for noe bestemt. Med angst er det ikke slik.

Les mer

Angst er ikke farlig, selv om det kan føles slik. Angst forekommer i forskjellige former og grader. Fra kontinuerlig opplevelse av uro og bekymringer om det meste, til ekstrem angst og panikkangstanfall hvor det oppleves som om man er i ferd med å dø. Ved angst har man oftest fysiske reaksjoner som eksempelvis hjertebank, munntørrhet, og opplevelse av kroppslig spenning.

For veteraner er angst og angstlidelser ofte forårsaket av at man har hatt et permanent forhøyet stressnivå under tjeneste. «Høy ferdigstilling» og belastning over tid. Ofte kan angstreaksjoner gå over av seg selv etter noe tid. Og mange både vil, og klarer å håndtere angstplager på egen hånd, gjennom for eksempel å ta i bruk forskjellige selvhjelpsteknikker. Opplever du at angstplager fortsetter over tid, er det viktig å søke hjelp tidlig, slik at tilstanden ikke forverrer seg.

Depresjon

Depresjon og angst forekommer ofte samtidig, og uten at det alltid er lett å skille mellom de to plagene. Depresjon er også en ganske vanlig psykisk helseplage, og en psykisk lidelse som en forholdsvis stor andel av befolkningen opplever i løpet av livet.

Les mer

Også depresjon forekommer i forskjellige former og grader, fra en mild depresjon med nedstemthet, mindre energi og tiltakslyst, samt negativ tenkning - til alvorlig depresjon hvor energitapet er fremtredende, selvbildet er negativt og livsgnisten oppleves å være borte. Følelseslivet blir lite nyansert (avflatet), og man blir lettere irritert eller trist. Symptomer som konsentrasjons- og søvnproblemer, gjerne også appetittforstyrrelser, er vanlig.

I tillegg kan en følelse av skyld, og av ikke å strekke til lett bli dominerende. Sosialt samvær kan oppleves som krevende og slitsomt, og dette kan føre til at man trekker seg tilbake fra sosiale sammenhenger (unngåelsesadferd). Noen ganger kan en depressiv tilstand være «maskert" slik at man opptrer og opplever seg selv som mer aktiv, og mer energisk. Her kan det være et element av forstillelse og selvbedrag.

Ved typiske depressive symptomer er det en viss fare for at det kan ligge en fysisk sykdomstilstand til grunn, det kan derfor være viktig at dette blir utredet hos lege. Vi tenker gjerne at psykiske plager hører hjemme hos psykologen, og det er ofte slik at en psykolog er den som best kan følge opp med behandling over tid, men det er fastlegen som utreder og eventuelt henviser til videre utredning og behandling, og det er i en slik utredning at f. eks. somatiske/fysiske lidelser utelukkes.

Også for depressive tilstander finnes det selvhjelpsteknikker mange har god nytte av. Men med en depressiv tilstand som ikke bedrer seg, er det stor sannsynlighet for at den forverrer seg. Det er derfor bedre å søke hjelp for tidlig, enn for sent.

Traumatisering - PTSD

Tjeneste i konflikt- og krigsområder er som det har vært sagt, ikke helsebringende. Som følge av opplevelser under slik tjeneste kan veteraner utvikle en post-traumatisk stresslidelse. Dette er en lidelse som utvikles som følge av å ha vært utsatt for, eller vært vitne til, - ekstreme, livstruende eller på andre måter katastrofale hendelser/situasjoner. Det kan dreie seg om enkelthendelser, eller om å ha stått i belastende situasjoner over et lengre tidsrom. Det kan komme som et resultat av å ha vært i «ferdigstilling» eller «påskrudd tilstand» i lengre perioder (belasting over tid).

Les mer

De psykiske reaksjonene kan da komme i ettertid, og de kan bli langvarige. Som regel er det noen symptomer som kommer relativt tidlig, men det kan ta tid før man forstår symptomene, og det kan ta lang tid før symptomene kommer tydelig frem. Det kan ta mange år: Såkalt "late onset", altså sen debut av symptomer. Da mangler altså tidsnære symptomer eller såkalte brosymptomer.

Typiske symptomer ved PTSD er at man gang på gang får minner som trenger seg på, fra hendelser og situasjoner i form av flashbacks som oppleves som gjenopplevelse, at man plutselig får bilder eller andre sanse-opplevelser, eller at dette kommer frem om natten i form av drømmer og mareritt.

Nokså typisk er også forhøyet alarmberedskap. Man er kronisk på vakt, og er kanskje også plaget av økt skvettenhet. Det samme gjelder søvn-problemer, med hyppig oppvåkning og problemer med gjeninnsovning. Opplevelse av følelsesmessig avstengthet, eller nummenhet, og distansering fra andre mennesker, er ikke uvanlig. Ofte vil man også unngå situasjoner som kan aktivere minner om hendelsene (unngåelsesadferd).


PTSD er en menneskelig normalreaksjon på ekstreme hendelser. Av ulike, og dels ukjente grunner, blir den hos enkelte vedvarende, og går altså ikke over. Det er stor variasjon når det gjelder i hvilken grad symptomplagene belaster personen, og i hvilken grad det får innvirkning på personens hverdagsliv. Men å leve med kroniske søvnforstyrrelser og kroppslig høyaktivering, kan ha innvirkning på personens totale helsesituasjon. Forhøyet risiko for hjerte-kar-problemer, samt svekkelse av immunforsvaret, er kjent ved PTSD.

Også for post-traumatiske symptomplager finnes typer av selvhjelpsteknikker. Oftest handler dette om å utsette seg for situasjoner som stimulerer angst-reaksjoner, og å skaffe seg erfaring for at man håndterer det å stå igjennom slike situasjoner. Dette er en form for eksponeringsterapi. Mange selvhjelpsteknikker omhandler også bruk av stress-dempende teknikker.

Men ofte er dette ikke nok. Det anbefales psykologisk behandling, noen ganger kombinert med medikamenter. Psykologisk behandling er basert på erkjennelse, endring av tanker, handlinger og følelser, og målet er da gjenvinning av normalfunksjon. CBT eller kognitiv adferdsterapi er en behandlingsmåte med rimelig gode resultater. I dag er ulike former for eksponeringsterapi den mest brukte terapien for behandling av ulike angstlidelser og symptomer under PTSD-diagnosen.

Den bygger også på kognitiv terapi ved at pasienten, i et kontrollert miljø gradvis eksponeres for situasjoner eller «det» som skaper frykt eller angst. Hensikten er at pasienten skal «skjønne» at angsten ikke er rasjonell, og på den måten gjenvinne en normalfunksjon. Man regner i dag med (forskning) at ulike former for eksponeringsterapi er den behandlingen som har størst effekt på angstlidelser.

 

TBI - mTBI - mild traumatisk hjerneskade

Kraftige hjernerystelser hos veteraner er gjerne forårsaket av eksplosjoner (granatnedslag, f. eks. IED og RPG-detonasjon eller andre kraftige, ytre påvirkninger, slik som skade ved slag, fall eller kollisjoner. Dette kan gi fysiologisk skade på hjernen.

Les mer

Symptomer etter slike hjernerystelse kan være konsentrasjonsproblemer og hukommelsestap, svimmelhet, hodepiner, humør-svingninger og søvnproblemer. Dette er symptomer som i de fleste tilfelle blir borte i løpet av kort tid, fra dager til 2-3 mnd. Det er imidlertid flere studier som tyder på at slike symptomer kan bli vedvarende når personen har et kontinuerlig forhøyet stressnivå. Da kan det dreie seg om en såkalt mild traumatisk hjerneskade, en mTBI.

Det er amerikanerne som har kommet lengst med forskning, diagnostisering og behandling av TBI. Forhøyet stressnivå, angst og depresjon er typisk for pasienter som vurderes mht. mTBI, og man finner ofte overlapping mellom PTSD-symptomer og mTBI-symptomer.

I USA er mTBI pluss PTSD blitt kalt signaturskaden fra Irak- og Afghanistan-krigene. I Norge har det vært mindre fokus på TBI, men dette kan være i endring, i tråd med økende kunnskapsutvikling, og det vil kunne få konsekvenser for forskning og behandling. Afghanistan-undersøkelsen 2020, publisert i 2021 viser en forekomst av mulig mTBI på mellom 70 og 174 personer. Selv om mTBI dreier seg om en nevrologisk skade anbefales gjerne behandling som sammenfaller med behandling av PTSD-symptomer.

(Kilder og sitater, bl.a.: Rådet for psykisk helse; Håndbok i militærpsykiatri, Jon G. Reichelt 2016; Afghanistan-undersøkelsen 2020)

Moral injury - moralsk skade, skyldproblematikk

De senere år har dette begrepet, formulert av amerikanske forskere, fått større oppmerksomhet innenfor militærpsykologi- og psykiatri. Begrepet har vært omdiskutert, bl.a. fordi det går til kjernen av hva krig og militære operasjoner handler om.

Les mer

Typiske situasjoner som oppgis å ha ført til denne typen skyld eller også skam, er at man har vært vitne til, eller deltatt i krigshandlinger som oppleves som brudd på grunnleggende moralske standarder: «betrayal of what’s right» eller noe som strider mot ens eget moralske kompass. Moral injury forekommer typisk også når man har vært vitne til menneskerettighetsbrudd, andre overgrep, krigsforbrytelser o.l., uten å kunne gripe inn.

En form for moral injury er overlevelses-skyld som ikke sjelden forekommer hvis kamerater og kolleger har blitt drept, mens en selv overlevde.

En slik skyldproblematikk er kjent også i andre sammenhenger, for eksempel hos overlevende fra konsentrasjonsleire og fra fangenskap i diktaturer. Man finner dette også hos overlevende som har vært i situasjoner der man har måttet bryte med grunnleggende moralske standarder for selv å overleve.

Det er en del uenighet blant fagfolk om moral injury er å regne som en psykisk lidelse/diagnose, og den oppfattes ofte som en del av et sykdomsbilde, med underliggende angst- og depresjonslidelser, eller innenfor en PTSD-diagnose. Dette er en psykisk helseplage som behandles gjennom ulike former for psykoterapi, lignende som for PTSD- og angst/depresjonslidelser, men også i mange tilfeller sjelesorgsamtaler f. eks. hos prester.

(Kilder: Brett Litz, J. Shay, Rita N Brock, et al.)

Selvhjelp

Det er ikke alle psykiske helseplager hos veteraner som krever profesjonell behandling. Flere av de vanligste helseplagene som veteraner sliter med kan håndteres ved selvhjelp, slik at du blir kvitt plagene, eller at du forhindrer forverring. Ofte er ulike øvelser du kan gjøre selv en viktig, og til og med nødvendig del av profesjonell behandling/terapi.

Les mer

Mange tenker at selvhjelp er en type «alternativ behandling» som ikke virker, og som ikke er vitenskapelig dokumentert. Dette stemmer ikke. Det som anbefales fra etablerte fagmiljøer er godt dokumentert.

Det beste er å få tilpasset selvhjelpsprogrammer og øvelser fra behandler/terapeut.

Dette kan f. eks. være programmer for mestring av depresjon og angst, eller avspenningsøvelser for fysiologiske stress-symptomer og teknikker for å håndtere søvnforstyrrelser (søvnhygiene).

Eksempler på programmer som er lett tilgjengelige (spør behandleren eller finn dem på nettstedene til seriøse organisasjoner og institusjoner):

- Programmer for mestring av angst og depresjon

- Øvelser for stress, fysiologiske stress-symptomer (hjertebank, svetting mm)

- Pusteøvelser (diaphragmatic breathing) pust med magen

- Kroppsanalyse (Body scan)

- Avspenningsøvelser – autogen trening

- Programmer for å lære søvnhygiene 

- Ulike selvhjelpsapper – finnes også på norsk 
Behandling

Behandling

Det er viktig å søke behandling – heller tidlig enn for sent. Nyere forskning viser at svært mange veteraner som selv opplever at de har psykiske utfordringer, ikke oppsøker ansvarlige behandlere i helsetjenesten. I en artikkel publisert i tidsskriftet til Norsk psykologforening i 2016 skriver militærpsykologene Grethe E. Johnsen og Hans Jacob Bøe at totalt 72,4 % av dem som møtte kriteriene for en psykisk lidelse ikke hadde søkt helsehjelp. Selv om det kan være langt mellom fagmiljøer og behandlere som har spesifikk kompetanse om veteraner, finnes det flere behandlingsmuligheter.

Les mer

NB: Veteranforbundet SIOPS anbefaler ikke bestemte behandlingsformer eller kliniske tilnærminger. Det er gjerne slik at et bestemt behandlingsforløp som har gitt resultater for en veteran, ikke fungerer for en annen. Vi har heller ikke kompetanse til å vurdere ulike behandlingsformer. Dette må vi la de ansvarlige behandlerne, leger, psykiatere og psykologer ta seg av.

Vi anbefaler heller ikke såkalte alternative behandlingsformer. Vi holder oss innenfor det som er godkjent og anbefalt av helsemyndighetene i Norge.

Når vi skriver dette er det bl.a. fordi vi vet at mange veteraner som sliter med psykiske utfordringer også ofte har slitt med å finne en behandling som hjelper, eller de har hatt problemer med å komme gjennom et behandlingsforløp som kan være krevende.

Noen veteraner er derfor kanskje skuffet over helsevesenet (fastlegen), og strekker seg langt også økonomisk, for å finne en behandling litt utenom det vanlige. I SIOPS ønsker vi å advare mot alternative behandlere som utnytter sårbare pasientgrupper og som ikke holder det de lover.

(Norske Afghanistanveteraner: Stigma, barrierer og helsehjelp. Grethe E. Johnsen og Hans Jakob Bøe. Psykologi - Tidsskrift for Norsk psykologforening, 4. september 2016. Artikkelen er basert på data fra Afghanistan-undersøkelsen 2012 )

Forsvarets Sanitet og IMPS

Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) under Forsvarets sanitet er et eget kompetansemiljø med behandlere, psykologer og psykiatere. Dette er et kompetansemiljø "som støtter med stressmestringskapasiteter ved kriser, katastrofer og alvorlige hendelser – nasjonalt og internasjonalt." Det er slik IMPS presenterer seg selv på Forsvarets hjemmesider. IMPS driver også med forskning og gjennomfører undersøkelser, slik som UNIFIL-undersøkelsen 2016 og Afghanistan-undersøkelsen 2020.

Les mer

FSAN er Forsvarets "bedriftshelsetjeneste", og er ikke underlagt noen av helseforetakene.

Forsvarets sanitet (FSAN) har i henhold til Forsvarsloven bare medisinsk ansvar for militært personell mens de er i tjeneste, og de har en plikt til å tilby psykiatrisk og psykologisk oppfølging i inntil et år etter avsluttet tjeneste. De har også en forpliktelse til å utrede og vurdere personellets helse etter hjemkomst. Dette i henhold til Forsvarsloven § 54 og en egen forskrift. I Forsvarsloven står det også at Forsvaret skal sikre en god overgang til sivilt helsevesen.

Men selv om Forsvarsloven legger begrensninger på Forsvarets ansvar, har mange veteraner fått god oppfølging i FSAN, ved IMPS og ved de regionale stressmestringsteamene i mange år etter at de sluttet. I løpet av det siste året har imidlertid FSAN forandret denne praksisen og lagt seg helt opp til sitt motto, «Helse for stridsevne.» FSAN tilbyr ikke lenger behandling for veteraner når det er mer enn et år etter avsluttet tjeneste. Klarest kommer dette til uttrykk i det som nå står om IMPS på Forsvarets egen hjemmeside. Der åpnes det ikke lenger for behandling «enten du er stadig tjenestegjørende eller veteran.»

Når veteraner ikke lenger kan få oppfølging og behandling hos FSAN, betyr det at de må søke hjelp i den sivile helsetjenesten, og i mange av de sivile behandlingsmiljøene er det mangel på kompetanse om behandling av psykotraumer hos veteraner.

Det FSAN og Institutt for militærpsykiatri og stressmestring nå tilbyr veteraner er en konsultasjon der man kan få råd og veiledning om hvordan/hvor man kan få hjelp i sivilt helsevesen:

"IMPS har et ansvar overfor veteraner etter internasjonale operasjoner i 1 år etter avsluttet tjeneste. Også etter at det har gått 1 år siden avsluttet internasjonal tjeneste kan man få råd og veiledning om hvordan/hvor man kan få hjelp i sivilt helsevesen.

Dersom du er veteran etter internasjonale operasjoner og har psykiske problemer, anbefaler vi deg å ta kontakt med din fastlege. Ønsker du råd og veiledning fra militærpsykolog, ber vi deg ta kontakt med Stressmestringsteamet i Oslo."


Hvis du ikke har en sivil behandler og trenger råd og veiledning fra FSAN er dette kontaktinfo:


Telefon: 23 09 79 30
E-post: fsan.nmp@mil.no
Postadresse: Institutt for militærpsykiatri og stressmestring, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
Besøksadresse: Gamle Logen, 4. et, Grev Wedels plass 2, Oslo
 

Det sivile helsevesenet

Det er i den sivile helsetjenesten, hos ansvarlige behandlere - leger og psykologer - vi trenger mer veterankompetanse. Det er her flertallet av veteranene får behandling og oppfølging. Det er også i den sivile helsetjenesten, i sivile utdannings og forskningsmiljøer, at leger og psykologer får sin utdanning.

Les mer

I løpet av 2015 – 2016 og i 2018 og 2019 har SIOPS i samarbeid med noen av de beste behandlings- og forskningsmiljøene i landet gjennomført fire kursrekker med meritterende kurs for leger og psykologer om veteraners psykiske helse. Vi har holdt slike kurs fordi de offentlige aktørene som skulle holde kurs av denne typen ikke har gjort dette. Dermed var det viktige tiltak i Regjeringens handlings- og oppfølgingsplaner som ikke var gjennomført.

Men fra 2020 er det bestemt (Statsbudsjettet) at RVTS Øst og Forsvarets sanitet IMPS skal holde slike kurs. Vi er glade for at offentlige aktører får ansvaret for dette - det er deres ansvar - men vi er kritiske til at man ikke har inkludert sivile behandlings- og forskningsmiljøer i arbeidet med kursene.


I den sivile helsetjenesten er det fastlegen du først bør oppsøke. Det er fastlegen som har primæransvaret for behandling og utredning. Fortell alltid fastlegen at du er veteran. Prøv også å beskrive symptomer så presist som mulig, og be fastlegen være ekstra nøye med å journalføre symptombeskrivelser. God dokumentasjon er viktig både av hensyn til videre utredning og behandling, men også av hensyn til eventuell melding om yrkesskade og uførhet, eller med tanke på erstatningssaker.

Enkelte fastleger og behandlere, psykologer og psykiatere i spesialisthelsetjenesten har veteran-kompetanse. Som regel får du som veteran god behandling og oppfølging hos fastlegen. Det samme gjelder i spesialisthelsetjenesten, også hos behandlere som ikke nødvendigvis har spesifikk kjennskap til veteraners helseplager. Personlig egnethet eller erfaring fra behandling av pasienter med lignende helseplager kan være like viktig.

Men i noen tilfeller kan det være riktig å be om å bli henvist til, eller selv oppsøke behandlere som er kjent for å ha mer kunnskap om, og erfaring på dette området. Husk at du også kan bytte fastlege hvis du ikke er fornøyd med oppfølgningen. Hvis du synes det er vanskelig å finne fram til en behandler, kan du ta kontakt med SIOPS. Vi kan formidle kontakt til behandlere med veterankompetanse.

Offentlig spesialisthelsetjeneste finnes på flere nivåer: Poliklinisk behandling, dvs. DPS/poliklinikker, og avtale-spesialister hhv. psykologer/psykiatere, dag-behandling på psykiatriske avdelinger, eller innleggelse i psykiatrisk avdeling.

Det finnes også helprivate spesialister (psykologer/psykiatere) som driver egen praksis utenfor det offentlige. I motsetning til offentlig helsetjeneste, hvor du kun betaler ordinær egenandel inntil frikortgrense, har disse en relativt høy timepris.