Psykisk Helse

Veteraner og psykiske helseplager

De aller fleste veteraner fra internasjonale operasjoner har ingen, eller bare lettere, og forbigående psykiske helseplager etter tjenesten. Men, hvis du opplever at du sliter med psykiske reaksjoner (symptom-plager) som varer over tid, og som du merker påvirker din hverdag, er det grunn til å ta dette på alvor. Øket forbruk av alkohol og andre rusmidler eller medikamenter, vil ofte være en måte å forsøke å dempe et psykisk ubehag på, og kan være symptom på underliggende psykiske helseplager.

Psykiske belastningsskader er noe som ofte først merkes eller oppdages etter lang tid, noen ganger år. Nedenfor finner du generell informasjon om psykiske helseplager, ulike psykiske lidelser, om symptomer, om selv-hjelp, og om eventuell behandling på i helsetjenesten.

Google kan gi deg unødvendige bekymringer!

Når du leser beskrivelser av symptomer, bør du være oppmerksom på følgende: Selv om du kjenner igjen symptomer som er beskrevet her, betyr det ikke nødvendigvis at du har en psykisk lidelse. Det er vanlig å søke etter info også om psykiske plager, på nettet. Å forsøke å finne ut av ting på denne måten kan være greit, men du bør være klar over at det kan gi deg unødvendige bekymringer, ved at du kan bli overforkusert på helt normale psykiske reaksjoner, og tolker dette som som symptomer, ‘forklaringer’ og kanskje også «diagnoser.» Mange som aldri har tjenestegjort ute, eller opplevd noe traumatisk, vil kunne kjenne seg igjen i flere av symptombeskrivelsene. Det kan være stor avstand mellom symptom-plager og en psykisk lidelse. Det er grunn til å advare mot ‘å sette en diagnose’ på seg selv. Mange psykiske lidelser har også noen «overlappende symptomer» Man kan slite med symptomplager fra flere forskjellige psykiske lidelser, eks. angst og depresjon.

Med god hjelp fra både fastlege og behandler veit jeg nå mer om hvordan jeg skal håndtere stresset og tankekjøret, når det kommer.
Veteran fra Libanon og Balkan
Jan-Åge
Veteran fra Libanon og Balkan

Angst

Angst er en ganske vanlig psykisk helseplage. En relativt stor andel av befolkningen kan i perioder ha angstsymptomer.

Angst er ikke farlig, selv om det kan føles slik. Angst forekommer i forskjellige former og grader, - fra kontinuerlig opplevelse av uro og bekymringer om det meste, til ekstrem frykt og panikkangstanfall hvor det oppleves som om man er i ferd med å dø. Ved angst har man oftest fysiske reaksjoner som eks. vis hjertebank, munntørrhet, og opplevelse av kroppslig spenning. For veteraner er angst og angstlidelser ofte forårsaket av at man har hatt et permanent forhøyet stressnivå under tjeneste. «Høy ferdigstilling» - og belastning over tid. Ofte kan angstreaksjoner gå over av seg selv etter noe tid. Og mange både vil, og klarer å håndtere angstplager på egen hånd, gjennom for eksempel å ta i bruk forskjellige selvhjelpsteknikker. Opplever du at angstplager fortsetter over tid, er det viktig å søke hjelp tidlig, slik at tilstanden ikke forverrer seg.

Depresjon

Depresjon og angst forekommer ofte samtidig, og uten at det alltid er lett å skille mellom de to plagene. Depresjon er også en ganske vanlig psykisk helseplage, og en psykisk lidelse som en forholdsvis stor andel av befolkningen opplever i løpet av sitt liv. Også depresjon forekommer i forskjellige former og grader, fra en mild depresjon med nedstemthet, mindre energi og tiltakslyst, samt negativ tenkning, til alvorlig depresjon hvor energitapet er fremtredende, selvbildet er negativt og livsgnisten oppleves å være borte. Følelseslivet blir lite nyansert (avflatet), og man blir lettere irritert og trist. Symptomer som konsentrasjons- og søvnproblemer, gjerne også appetittforstyrrelser, er vanlig. I tillegg kan en følelse av skyld, og av ikke å strekke til lett bli dominerende. Sosialt samvær kan oppleves som krevende og slitsomt, og dette kan føre til at man trekker seg tilbake fra sosiale sammenhenger (unngåelsesadferd). Noen ganger kan en depressiv tilstand være «maskert" slik at man opptrer, og opplever seg selv som mer aktiv, og mer urolig.

Ved typiske depressive symptomer, er det en viss fare for at det kan ligge en fysisk sykdomstilstand til grunn, det er derfor viktig at dette blir utredet hos lege.

Også for depressive tilstander finnes det selvhjelpsteknikker mange har god nytte av. Men, med en depressiv tilstand som ikke bedrer seg, er det stor sannsynlighet for at den forverrer seg. Det er bedre å søke hjelp for tidlig, enn for sent.

Traumatisering - PTSD

(Posttraumatisk stresslidelse)

Tjeneste i konflikt- og krigsområder er som det har vært sagt, ikke bra for helsen. Som følge av opplevelser under slik tjeneste, kan veteraner utvikle en post-traumatisk stresslidelse. Dette er en lidelse som utvikles som følge av å ha vært utsatt for, eller vært vitne til, - ekstreme, livstruende eller på andre måter katastrofale hendelser/situasjoner. Det kan dreie seg om enkelthendelser, eller om å ha stått i slike situasjoner over et lengre tidsrom. Det kan også komme som et resultat av å ha vært i «ferdigstilling» eller «påskrudd tilstand» i lengre perioder (belasting over tid). De psykiske reaksjonene kan da komme i ettertid, og de kan bli langvarige. Som regel er det noen symptomer som kommer tidlig, men det kan ta tid før man forstår symptomene, og det kan ta tid før symptomene kommer tydelig frem.

Typiske symptomer ved PTSD er at man gang på gang får minner som trenger seg på, fra hendelser og situasjoner i form av flashbacks som oppleves som gjenopplevelse, at man plutselig får bilder eller andre sanse-opplevelser, eller at dette kommer frem om natten i form av drømmer og mareritt. Forhøyet alarmberedskap, med opplevelse av å være kronisk på vakt, og økt skvettenhet, er vanlig. Det samme gjelder søvn-problemer, med hyppig oppvåkning og følelse av ikke å ha sovet. Opplevelse av følelsesmessig avstengthet, eller nummenhet, og distansering fra andre mennesker, er ikke uvanlig. Ofte vil man også unngå situasjoner som kan aktivere minner om hendelsene (unngåelsesadferd).

PTSD er en menneskelig normalreaksjon på ekstreme hendelser. Av ulike, og dels ukjente grunner, blir den hos enkelte vedvarende, og går altså ikke over. Det er stor variasjon når det gjelder i hvilken grad symptomplagene belaster personen, og i hvilken grad det får innvirkning på personens hverdagsliv. Men å leve med denne type kronisk søvnforstyrrelser, og kroppslig høyaktivering, har innvirkning på personens totale helsesituasjon. Forhøyet risiko for hjerte-kar-problemer, samt svekkelse av immunforsvaret, er kjent ved PTSD.

Også for post-traumatiske symptomplager finnes typer av selvhjelpsteknikker. Oftest handler dette om å utsette seg for situasjoner som stimulerer angst-reaksjoner, og skaffe seg erfaring for at man håndterer det å stå igjennom slike situasjoner. Mange selvhjelpsteknikker omhandler også bruk av stress-dempende teknikker.

Men ofte er dette ikke nok. Det anbefales psykologisk behandling, noen ganger kombinert med medikamenter. Psykologisk behandling er basert på erkjennelse, endring av tanker, handlinger og følelser, og målet er da gjenvinning av normalfunksjon. CBT eller kognitiv adferdsterapi er en behandlingsmåte med rimelig gode resultater. I dag er ulike former for eksponeringsterapi den mest brukte terapien for behandling av ulike angstlidelser og symptomer under PTSD-diagnosen. Den bygger også på kognitiv terapi ved at pasienten, i et kontrollert miljø gradvis eksponeres for situasjoner eller «det» som skaper frykt eller angst. Hensikten er at pasienten skal «skjønne» at angsten ikke er rasjonell, og på den måten gjenvinne en normalfunksjon. Man regner i dag med at ulike former for eksponeringsterapi er den behandlingen som har størst effekt på angstlidelser.

For meg har det viktigste vært å innse realitetene, å akseptere situasjonen, gjøre seg ferdig med tingene og se fremover.
Veteran fra Balkan, Afghanistan og Irak.
Marius
Veteran fra Balkan, Afghanistan og Irak.

TBI – mTBI - mild traumatisk hjerne-skade

Hjernerystelse hos veteraner er gjerne forårsaket av eksplosjoner (granatnedslag, IED og RPG-detonasjon) eller andre kraftige, ytre påvirkninger, slik som skade ved fall eller kollisjoner. Dette kan gi fysiologisk skade på hjernen. Symptomer etter hjernerystelse kan være konsentrasjonsproblemer og hukommelsestap, svimmelhet, hodepiner, humør-svingninger og søvnproblemer. Dette er symptomer som i de fleste tilfelle blir borte i løpet av kort tid, fra dager til 2-3 mnd. Det er imidlertid flere studier som tyder på at slike symptomer kan bli vedvarende når personen har et kontinuerlig forhøyet stressnivå.

Forhøyet stressnivå, angst og depresjon er i USA typisk for pasienter som vurderes mht. mTBI, og man finner ofte overlapping mellom PTSD-symptomer og TBI-symptomer. Fra I USA er mTBI pluss PTSD blitt kalt signaturskaden fra Irak- og Afghanistan-krigene. I Norge har det vært mindre fokus på TBI, men dette kan være i endring, i tråd med økende kunnskapsutvikling, og det vil kunne få konsekvenser for forskning og behandling. Selv om dette dreier seg om en nevrologisk skade anbefales gjerne behandling som sammenfaller med behandling av PTSD-symptomer.

(Kilder og sitater, bl.a.: Rådet for psykisk helse og Håndbok i militærpsykiatri, Jon G. Reichelt 2016)

Moral injury – skyldproblematikk

De senere år har dette begrepet, formulert av amerikanske forskere, fått større oppmerksomhet innenfor militærpsykologi og psykiatri. Begrepet har vært omdiskutert, bl.a. fordi det går til kjernen av hva krig og militære operasjoner handler om. Typiske situasjoner som oppgis å ha ført til denne typen skyld eller også skam, er at man har vært vitne til, eller deltatt i krigshandlinger som oppleves som brudd på grunnleggende moralske standarder: «betrayal of what’s right». Moral injury forekommer typisk når man har vært vitne til menneskerettighetsbrudd, ulike overgrep, krigsforbrytelser o.l., uten å kunne gripe inn.

En form for moral injury er overlevelses-skyld som ikke sjelden forekommer er hvis kamerater og kolleger har blitt drept, mens en selv overlevde.

En slik skyldproblematikk er kjent også i andre sammenhenger, for eksempel hos overlevende fra konsentrasjonsleire og fra fangenskap i diktaturer. Man finner dette også hos overlevende som har vært i situasjoner der brudd på grunnleggende moralske standarder har vært nødvendig for selv å overleve.

Det er en del uenighet blant fagfolk om moral injury er å regne som en psykisk lidelse/diagnose, og den oppfattes ofte som en del av et sykdomsbilde, med angst- og depresjonslidelser, eller innenfor en PTSD-diagnose. Dette er en psykisk helseplage som behandles gjennom ulike former for psykoterapi, lignende som for PTSD- og angst/depresjonslidelser, men også i mange tilfeller sjelesorgsamtaler f.eks. hos Forsvarets prester.

(Kilder: Brett Litz, J. Shay, Rita N Brock, et al.)

Selvhjelp

Det er ikke alle psykiske helseplager hos veteraner som krever profesjonell behandling. Flere av de vanligste helseplagene som veteraner sliter med kan håndteres ved selvhjelp, slik at du blir kvitt plagene, eller forhindrer forverring. Ofte er ulike øvelser du kan gjøre selv en viktig, og til og med nødvendig del av profesjonell behandling/terapi. Mange tenker at selvhjelp er en type «alternativ behandling» som ikke virker, og som ikke er vitenskapelig dokumentert. Dette stemmer ikke. Det som anbefales fra etablerte fagmiljøer er godt dokumentert.

Det beste er å få tilpasset selvhjelpprogrammer og øvelser fra behandler/terapeut.

Dette kan f.eks. være programmer for mestring av depresjon og angst, eller avspenningsøvelser for fysiologiske stress-symptomer og søvnforstyrrelser (søvnhygiene).

Eksempler på programmer som er lett tilgjengelige (spør behandleren eller finn dem på nettstedene til seriøse organisasjoner og institusjoner):

Programmer for mestring av angst og depresjon
Øvelser for stress, fysiologiske stress-symptomer (hjertebank, svetting mm)
Pusteøvelser (diaphragmatic breathing) pust med magen
Kroppsanalyse (Body scan)
Avspenningsøvelser – autogen trening
Programmer for å lære søvnhygiene
Ulike selvhjelpsapper – finnes også på norsk

Behandling:

Det er viktig å søke behandling – heller tidlig enn sent. Ny forskning viser at svært mange veteraner som selv opplever at de har psykiske utfordringer, ikke oppsøker ansvarlige behandlere i helsetjenesten. Selv om det kan være langt mellom fagmiljøer og behandlere som har spesifikk kompetanse om veteraner, finnes det flere behandlingsmuligheter.

Man må også være oppmerksom på at det ikke finnes noen fasit for hvilken behandling som er best for den enkelte, og at en behandling som har liten effekt, eller ikke passer for en veteran kan være riktig for en annen.

Forsvarets Sanitet

I Forsvaret er det et stort kompetansemiljø med behandlere, psykologer, leger og psykiatere. Her drives også forskning (Institutt for militærpsykiatri og stressmestring, IMPS).

Forsvarets sanitet har i prinsippet bare ansvar for militært personell mens de er i tjeneste og et år etter at de er dimittert. I praksis tar Nasjonal Militærmedisinsk Poliklinikk (NMP) ved Akershus Festning i Oslo og de regionale stressmestringsteamene (SMT) på seg et langt større ansvar, og gir ofte behandling til veteraner flere år etter avsluttet tjeneste.

Forsvaret har altså stressmestringsteam/kompetansemiljøer (SMT) med behandlere i alle regioner. SIOPS anbefaler veteraner med helseplager konsultasjon hos Forsvarets stressmestringsteam.

NMP/IMPS Oslo, i Gamle Logen, 230 97 930
SMT Østlandet, Sykestua Sessvollmoen, 639 25 228
SMT Nord, Sykestua Bardufoss, 778 97 095
SMT Trøndelag, Sykestua Værnes, 748 36 343
SMT Vest, Sykestua Haakonsvern, 555 02 181
SMT Rogaland, Saniteten Madla, 513 47 340

SIOPS

I løpet av 2015 – 2016 og i 2018 har SIOPS i samarbeid med noen av de beste behandlings- og forskningsmiljøene i landet gjennomført tre kursrekker med meritterende kurs for leger og psykologer om veteraners psykiske helse. Dette kurstilbudet videreføres og videreutvikles i 2019. Vi har dermed tilgang til et lite behandlernettverk som vi arbeider for å utvide. Hensikten er at både veteraner og behandlere – ved henvendelse til SIOPS – skal ha tilgang til dette nettverket.

Sivil helsetjeneste

I den sivile helsetjenesten er det fastlegen du først bør oppsøke. Det er fastlegen som har primæransvaret for behandling og utredning. Fortell alltid fastlegen at du er veteran. Prøv også å beskrive symptomer så presist som mulig, og be fastlegen være ekstra nøye med å journalføre symptombeskrivelser. God dokumentasjon er viktig både av hensyn til videre utredning og behandling, men også av hensyn til eventuelle erstatningssaker.

Enkelte fastleger og behandlere, psykologer og psykiatere i spesialisthelsetjenesten har veteran-kompetanse. Som regel får du som veteran god behandling og oppfølging hos fastlegen. Det samme gjelder i spesialisthelsetjenesten, også hos behandlere som ikke nødvendigvis har spesifikk kjennskap til veteraners helseplager. Personlig egnethet eller erfaring fra behandling av pasienter med lignende helseplager kan være like viktig. Men i noen tilfeller kan det være riktig å be om å bli henvist til, eller selv oppsøke behandlere som er kjent for å ha mer kunnskap om, og erfaring på dette området. Husk at du også kan bytte fastlege hvis du ikke er fornøyd med oppfølgningen. Hvis du synes det er vanskelig å finne fram til en behandler, kan du ta kontakt med SIOPS. Vi kan formidle kontakt til behandlere med veterankompetanse.

Offentlig spesialisthelsetjeneste finnes på flere nivåer: Poliklinisk behandling, dvs. DPS/poliklinikker, og avtale-spesialister hhv. psykologer/psykiatere, dag-behandling på psykiatriske avdelinger, eller innleggelse i psykiatrisk avdeling.

Det finnes også helprivate spesialister (psykologer/psykiatere) som driver egen praksis utenfor det offentlige. I motsetning til offentlig helsetjeneste, hvor du kun betaler ordinær egenandel inntil frikortgrense, har disse en relativt høy timepris.