Veteraner som har psykiske utfordringer etter tjeneste i internasjonale operasjoner er en liten, men viktig pasientgruppe. Viktig fordi det påhviler norske myndigheter et særlig ansvar for ivaretakelse av veteranene etter endt tjeneste. De har blitt sendt ut for å løse oppdrag på vegne av Norge, i krigs- og konfliktområder, med betydelig risiko for liv og helse.

SIOPS mener det er alvorlig når flere av de viktigste tiltakene i regjerningens handlings- og oppfølgingsplaner (I tjeneste for Norge) ikke er gjennomført. Dette gjelder blant annet de fleste av tiltakene 117 - 124 i handlingsplanen og tiltakene 24 og 27 i oppfølgingsplanen. Alle disse tiltakene handler om utvikling av kompetanse i den sivile helsetjenesten og i sivile forskningsmiljøer, med meritterende kurs for ansvarlige behandlere, leger og psykologer, om implementering av slike kurs i alle regioner, om veteranforskning i sivile forskningsmiljøer og om kartlegging av behandlingstilbud. De fleste, og viktigste av disse tiltakene er altså ikke gjennomført.

Helt siden den første veteranmeldingen kom (St. Meld 34; 2008-2009), har det vært en målsetting å arbeide for økt kompetanse hos leger og psykologer. Denne målsettingen har vært nedfelt i et helt konkret tiltak: meritterende kurs for ansvarlige behandlere om veteraners psykiske helseplager.

RVTS Øst og Forsvarets sanitet hadde ansvaret for kursutvikling tidlig i planperioden, men i PWCs evaluering av Regjeringens handlingsplan fremgikk det at det ikke fantes resultatinformasjon og at kursene heller ikke var evaluert. Fra 2015 - 2019 arrangerte Veteranforbundet SIOPS slike kurs i samarbeid med ledende behandlings- og forskningsmiljøer. Først i 2019 kom finansieringen gjennom Statsbudsjettet. Også for 2020 og 2021 er kursvirksomheten finansiert over Statsbudsjettet, men ansvaret for kurset er fra 2020 lagt tilbake til RVTS Øst og Forsvarets sanitet. Dette stiller vi oss i utgangspunktet positive til. Det må være et offentlig ansvar å tilby kompetansegivende kurs for ansvarlige behandlere.

Men å holde slike kurs har vist seg å være en krevende oppgave. For å skape interesse for kursene må ansvarlige myndigheter sørge for at sivile behandlere og forskere både er med i planleggingen av kursene og i selve undervisningen. Det bidrar til større faglig bredde, og at viktige kursgodkjenninger kommer på plass. Det er i sivile behandlings- og forskningsmiljøer flertallet av skadde veteraner får behandling. Det også ved sivile behandlings- og forskningsinstitusjoner alt helsepersonell får sin utdanning.

Videreutvikling av kompetanse og samhandling i det sivile hjelpeapparatet er en av regjeringens tre prioriterte satsningsområder i den nye veteranmeldingen (Meld. St. 15; 2019-2020). Uten å styrke kompetansen hos ansvarlige behandlere kan en slik målsetting ikke nås.